Denne teksten ble opprinnelig publisert 8. april 2024 på ksu.no, og publiseres her 31. okt. 2024 for å ha alt tilgjengelig på et sted.
Vindkraftplanene på Fløystadfjellet må ta privat eiendom med tvang eller legge vei i nedslagsfeltet til Kristiansund Vannverk.
Fred Olsen Renewables planlegger å ta eiendommen til Noralf Torjul med tvang (såkalt ekspropriasjon), eller å bygge vei i nedslagsfeltet til Kristiansund Vannverk. Fordi de må ha veiforbindelse mellom vestre og østre del av planområdet for å få nok turbiner og lønnsomhet i prosjektet.
Noralf Torjul har sagt helt tydelig nei til være en del av prosjektet, allerede tidlig høsten 2023, og er ikke en mann som vingler. Det er NVE som eksproprierer og Tingvoll kommune har IKKE anledning til si ja til prosjektet med forbehold om at NVE ikke skal ekspropriere.
Kommer saken til NVE, vurderer de prosjektet som om alle inntegnede grunneiere hadde sagt ja. Lander NVE på et ja til prosjektet, kan/vil de gi ekspropriasjonstillatelse. Eneste mulighet for Tingvoll kommunestyre til å hindre ekspropriasjon av eiendommene til grunneiere som ikke vil være med på å bygge ned Fløystadfjellet, er å avvise vindkraftforslaget i sin helhet.
Samme urett med ekspropriasjon blir det også for turbinen i vest, der grunneieren er tegna inn av Fred Olsen på nyåret, mot sin vilje. Og for eiendommer som får tilførselsvei fra bygda over seg i veialternativet fra Gyl og alternativet fra Bergemsvatnet. Og for høyspentlinjen, som ingen kan si hvor kommer. Det er det NVE som bestemmer seinere i prosessen – og gir ekspropriasjonstillatelse til.
I planinitiativet som Fred Olsen har sendt til kommunen, har de innført en «hensynssone.» Problemet er bare at «hensynssonen er INNE i nedslagsfelta til drikkevannskildene til Kristiansund og Tingvoll. Hele sonen er på feil side av vannskillet. Det er en anti-hensynssone, og den er kun tegna inn fordi de vil utnytte den for å få bygget et eller annet.
Med «hensynssonen» forsøker de å gi seg selv muligheten til å kline selve turbintårnene helt inntil vannskillet – som vi ser på kartet deres. Men det er samtidig krav om at vingespennet (172m) skal være innenfor planområdet (blå strek), derfor utvider Fred Olsen planområdet, inn i nedslagsfeltet, og kaller det «hensynssone».
En buffer eller hensynssone, som et ørlite vern mot forurensing fra 200+m høyde, gir selvsagt bare mening hvis den er brei og på riktig side av vannskillet!
I tillegg kan «Hensynssonen» være et forsøk fra Fred Olsen på å få tegnet inn nedslagsfeltet til Kristiansund Vannverk inn i planområdet – så de har mulighet til å prøve seg med vei der, hvis NVE mot formodning skulle si nei til å ekspropriere fra Noralf Torjul. Inngrep i nedslagsfeltet har Kristiansund Vannverk vært tydelige på at er uaktuelt og i strid med den strenge klausuleringa, i sin skriftlige uttalelse i høst.
Dermed gjenstår kun muligheten med ekspropriasjon – kartet levner ingen tvil.
Les Fred Olsens desperate forsøk på å bortforklare at hele vindkraftanlegget er basert på å ta privat eiendom med tvang, her: https://tingvollvindkraftinfo.no/fred-olsen-fra-skanse-til-skanse
NB, i planinitiativet bruker Fred Olsen et annet, gammelt, kart når de beskriver akkurat hensynssonen, av en eller annen grunn. Men der blir feilen enda større – og en turbin står sågar inne i nedslagsfeltet!
I løpet av vinterens og vårens debatt om man skulle lage vindkraftindustri av
Fløystadfjellet og Gylfjellet, dukket det opp en påstand om at «Tingvoll produserer for
lite strøm». Det er like irrelevant og misvisende som å si at Tingvoll produserer for lite
tomat, personbiler, datamaskiner, kraftfor, bøker, regnjakker – eller 99% av de varene
vi kjøper og bruker i hverdagen.
Faglig sett gir det ingen mening å analysere strømsituasjonen over et så lite
geografisk område som Tingvoll. Nettselskapet vårt «Mellom» sin oppgave er å
sørge for forsvarlig drift i hele sitt strømnett, inkludert Tingvoll, og det gjør de på en
glimrende måte. Om vi importerer eller eksporterer, kommer an på tidspunkt og
størrelsen på området vi velger å se på. Tida der hver grend måtte ha hvert sitt lille
upålitelige kraftverk i en bekk, som eneste kilde til elektrisitet, hører fjern fortid til.
Fordi hele Norge er knytta sammen med et kraftig strømnett. Dette har vært
politikken i mer enn 70 år, fordi samarbeid har gitt mer stabil strømforsyning og bedre
utnyttelse av vannkraftressursene.
Norge knyttes sammen
Skar Kraftverk i Tingvoll, ble bygd i 1920 av Kristiansund kommune – rett og slett for
å elektrifisere belysningen i Kristiansund. I flere tiår etter 1920 brukte Tingvoll lite
strøm selv og nettoeksporterte strøm ut av kommunen. «Skarlina» som går gjennom
hele Tingvollhalvøya, kan både sende strøm ut og inn av Tingvoll – alt etter hva som
trengs i det sekundet, den timen eller det tiåret. Og sånn er det over hele landet.
Midt-Norge forbruker mer strøm enn vi produserer, men alle fylkene til sammen, altså
Norge, er netto eksportør så å si hvert eneste år. I 2023 nettoeksporterte vi 12% av
produksjonen ut av landet.
Strømsystemet er ment for utveksling
Vi importerer både varer og tjenester til Tingvoll, i stor stil. Og vi eksporterer melk,
ost, drikkevann, kjøtt, ull, solskjerming, tøystoff, forskning, arbeidskraft og så videre.
Vi utveksler varer og tjenester, inkludert strøm, i samarbeid med resten av landet. I
alle år har Vestlandet eksportert strøm til Østlandet, mens det gjerne har gått korn
andre veien. Selv med vindkraftverk på Fløystadfjellet, ville «Tingvoll hatt
underskudd» når det er vindstille. Vi måtte importert strøm hver gang det blåser
for lite. Og Skarlina måtte berga oss uansett. Det moderne strømsystemet i Norge,
er ment for utveksling.
Vi må slutte å kaste strøm!
Forskere ved NTNU sier at strømbehovet til kunstig intelligens kan bli umettelig. Det vil
igjen si at en uendelige mengde naturarealer blir ødelagt – hvis dette «behovet»
skal dekkes med ny vindkraftutbygging, slik regjering og til dels storting tror. Kun 11,5
% av Norges landareal er i dag villmark (mot 100 % villmark opprinnelig, selvfølgelig),
og 56 % av landarealet er mindre enn 1 km fra større tekniske inngrep. Før en
forsyner seg av de siste prosentene vi har igjen av uberørt natur i Tingvoll og andre
steder, må stortingspolitikerne tette hullene i energipolitikken.
Det vil si å prioritere og sette grenser for umettelig strøm-«behov». Strømmen vår
renner ut i dårlig energieffektivitet i bygg og i prosesser, til umettelig kunstig
intelligens, eller verdens dummeste klimatiltak; elektrisitet til Melkøya og resten av
oljesektoren, hydrogenproduksjon, eller datasenter i Surnadal som alene ville spist 6-
10 ganger så mye strøm som Fløystadfjellet kunne produsert. Nye prosjekter som vil
bruke strøm, kan i dag ikke avvises på grunn av manglende samfunnsnytte – det er
kun førstemann til mølla som gjelder. Første bud er å få politikerne til å endre dette
regelverket og avlyse elektrifisering av oljesektoren som de HAR anledning til
innenfor dagens regelverk.
At Tingvoll angivelig skulle produsere for lite strøm, er et konstruert argument
og uheldig skremselspropaganda som ikke bør få feste seg.
Hver gang Fred Olsen Renewables maler seg selv opp i et hjørne, og det blir vanskelig for dem, er unnskyldningene de samme: “Skissene er midertidige”, “vet ikke hvor de endelige turbinpunktene og veiene vil være.” Senest i Tidens Krav i dag, etter at jeg har vist at de vil ekspropriere privat eiendom for at det skal være mulig å få til anlegget.
Problemet er bare at Noralf Torjul sin eiendom, som deler hele turbinområdet i to og sperrer adkomst mellom vestre og østre del, ikke forsvinner på magisk vis. Uansett om man flytter på turbiner eller utreder. Noralf sin eiendom deler området i to – kartet levner ingen tvil.
I første skisse hadde Fred Olsen tegnet inn Noralf, men han sa nei tidlig, og i skisse nr 2 har de derfor tatt han ut. I skisse nr 3 har de tegnet han inn igjen! Uten at Noralf har veket en tomme på sitt NEI-standpunkt. Dette sa Noralf til Tjensvoll fra Fred Olsen, gjengitt fra Tidens Krav-artikkelen:
– Jeg snakker jo med folk. Det var en som ringte meg for en tid tilbake, men da jeg sa at området ville bli minelagt, ble det stilt i telefonen, humrer grunneieren.
Grunnen til at Fred Olsen likevel prøver seg på eiendommen, er at de avhengige av eiendommen til Noralf for å få til prosjektet i det hele tatt. Det er så frekt som det KAN bli!
Det er betenkelig at det er jeg som må informere kommuneadministrasjon, politikere, grunneiere og andre innbyggere om at planene krever ekspropriasjon av privat eiendom fra nabo Noralf Torjul. Dette burde Tjensvoll i Fred Olsen Renewables selv vært tydelig på og informert om! At ekspropriasjon er konsekvensen hvis man sier ja til prosjektet.
Det er NVE som eksproprierer og Tingvoll kommune har IKKE anledning til si ja til prosjektet med forbehold om at NVE ikke skal ekspropriere. Fred Olsen har forsøkt å få gjennom prosjektet, og late som ekspropriasjon ikke er nødvendig, for at NVE skal ekspropriere i neste omgang. Jeg synes jeg hører det allerede “Det var ubeleilig at det ble sånn at NVE eksproprierer, men nå er prosjektet kommet for langt til å stoppe.” I avisa i dag innrømmer Tjensvoll fra Fred Olsen at det kan bli nødvendig å ekspropriere eiendommen til Noralf.
Men Tjensvoll lanserer samtidig et annet alternativ, i et desperat forsøk på å late som det finnes en annen vei enn ekspropriasjon av privat grunn. Tjensvoll sier at de kan ha TO tilkomstveier fra bygda! En opp fra Gyl (eller Bergemsvatnet), til de 3-4 turbinene i vest. Og en adkomstvei fra Torjulvågen til de 11 turbinene i øst. «en fra Gyl og en fra Torjulvågen, men dette vil få andre konsekvenser, som større naturinngrep.» Igjen er natur bare noe som kommer i veien for Fred Olsen.
Problemet for Tjensvoll er bare at han har skrevet dette i sitt eget planinitiativ som han leverte til kommunen 19. mars:
Planinitiativet er hele det formelle grunnlaget for oppstartsvedtaket de nå prøver å få ja til, av kommunestyret onsdag neste uke. Men Tjensvoll og Fred Olsen hopper fra skanse til skanse når vi avslører hva de holder på med. Det de sier den ene dagen, går de fra den neste. Tjensvoll insinuerer i avisa at det kan være flere mulige løsninger. Det er ikke mulig, det er bare å se på kartet. Men Tjensvoll må gjerne komme med sitt løsningsforslag som ikke innebærer enten:
ekspropriasjon av eiendommen til Noralf Torjul
vei i nedslagsfelt til Kristiansund Vannverk
eller adkomstveier fra både Gyl og Torjulvågen
Jeg kan minne om at i første skisse ville Fred Olsen ha turbiner inne i nedslagsfeltene til to vannverk som ikke har reservevannkilder. Selv etter høylytte protester, sto Fred Olsen på sitt og fikk Multiconsult til å lage et notat der konklusjonen var at det kunne gå bra med eventuell oljelekkasje fordi: olje flyter på vann. Igjen, drikkevann er bare noe som kommer i veien for Fred Olsen.
Etter hvert måtte Fred Olsen trekke turbinene ut av drikkevannskildene. Og nå er de så pressa på å ha areal nok til turbiner, at de har plassert turbiner akkurat på vannskillet! Fordi turbinbladene stikker 80m utenfor selve turbintårnet, har de skjøtt på planområdet med en sone NEDE i nedslagsfeltene til drikkevanna. Det er dette jeg kaller anti-hensynssone. For det er akkurat det det er.
Fred Olsen er pressa på areal for å få nok turbiner til at det kan være noe som helst lønnsomhet i anlegget. Derfor pusher de grensene med kreative krumspring som denne anti-hensynssonen, ekspropriasjon av privat grunn, og i dag sier altså Tjensvoll at han vil ha adkomstvei fra TO bygder for å få det til – selv om han ettertrykkelig har skrevet at det ikke vil bli aktuelt i planinitiativet han leverte så seint som 19. mars! Uten ekspropriasjon, blir det ikke noe anlegg.
Fra Fred Olsen sin første presentasjon høsten 2023. Her har de tegna inn og beskrevet rikmyra sørvest for Grønlivatnet og edellauskogen i det som skal bli naturreservat.
Når de så ble tvunget til å flytte turbinene ut av drikkevannskildene våre, har de endret mening om rikmyra, og tegna veien rett gjennom myra!
Dette er et skrikende paradoks. Og demonstrerer med all tydelighet Fred Olsen Renewables sin holdning til naturverdier, drikkevann og alt som kommer i veien for prosjektene.
Kartet under er fra Fred Olsens planinitiativ, som skal opp til politisk behandling nå 17. april. Veien går nå rett gjennom myra, og ødelegger og drenerer myra. Det er ikke mulig å gjøre dette på noen “skånsom” måte som berger rikmyra.
Det vil også ryke mye myr og karbon lagret i jord lengre nedover langs veitraseene selvsagt.
Min markering med rød sirkel der myra var tegna inn på forrige kart.
Natur er bare noe som kommer i veien, for profitten for Fred Olsen, det ser vi gang på gang!
Tirsdag 12.04.24 holdt Matre og Hauge, fra organisasjonen Folk For Fjella, foredrag om de nye reglene for behandling av vindkraftsaker plan og bygningsloven og energiloven. Det har vært sparsomt med informasjon om dette kompliserte men viktige temaet i vindkraftprosessen i Tingvoll til nå.
https://www.youtube.com/watch?v=_dqHl5-yOLs&time_continue=0&source_ve_path=NzY3NTg&embeds_referring_euri=https%3A%2F%2Ftingvollvindkraftinfo.no%2F
Arnold Matre:
Utdanna arealplanlegger frå NMBU (Ås) og ressurs- og miljøgeolog frå høgskulen i Vestland. Har jobba med areal- og naturforvaltning hjå fylkesmann (Statsforvaltar), fylkeskommune og som plansjef i tidlegare Lindås kommune. Er også grunneigar og sauebonde.
Ståle Hauge:
20 år som lokalpolitikar i Lindås/Alver kommune og med fylkeskommunale verv. Medlem i kommunestyret og formannskap. Leiar ein periode i utval for helse og omsorg samt to periodar som leiar i plan- og miljøutvalet. Sit som leiar der pr. dato. Arbeidar med samfunnstryggleik og beredskap i offentleg og privat sektor.
Jeg har tatt turbinområdet som Fred Olsen vil ha klarsignal til å bygge ut 17. april, fra kartet deres og overført det til et bilde som viser området rundt Gylvatnet.
OBS, her vises bare en liten del av området, turbinområdet strekker seg laangt bakover mot Fløystad og Vatn. Her vises ikke 250m høye turbiner og terrenginngrepene, all myra som blir punktert og så videre. Hele fjellområdet mellom Gyl, Torjulvågen og Vatn mister selvsagt alt som i dag faller inn under definisjonen inngrepsfri natur. Området blir fragmentert, dominert av inngrep og støy og ødelagt både for natur, økosystemer og for mennesker.
Og før noen roper NIMBY – not in my back yard. At jeg altså skulle være imot bare fordi vindkraftprosjektet så til de grader ødelegger Gylfjellet. Jeg er imot fordi jeg har innsett hvor store konsekvenser slike vindkraftprosjekter har! Og at Fred Olsen og de fleste andre selskapene som bygger ut vind i Norge, som regel vil bygge i uberørt natur. Alle som bor på Gyl og de andre bygdene har vel trodd at fjellet ligger der for alltid – slik det alltid har fått gjøre. Å si at dette er et utslag av NIMBY, blir som å si: «ja han engasjerer seg i kreftsaken – bare fordi sønnen har fått kreft.» Det er begrensa hva vi har kapasitet til å engasjere oss i, og det er menneskelig at øynene åpnes når det kommer nærmere – enten det er ødeleggelse av natur eller den stygge kreften.
Vindkraftprosjektet i Tingvoll, er blant de aller dårligste i klassen, fordi det er så få turbiner, i inngrepsfri natur på en smal halvøy og fordi det er i svært kupert terreng. Man må opp-og-ned og opp-og-ned for å bygge veien til neste turbin, og veien fra bygda. Det betyr at det blir stor naturødeleggelse per produserte enhet strøm!
Det er sterke krefter i Tingvoll som jobber for å få igjennom dette prosjektet, det trenger ikke noen av oss som var på infomøtet på Leitet 5. mars å være i tvil om. Jeg har sagt før at det blir forsøkt å vedta dette bit for bit – uten at politikerne egentlig får nok informasjon og sjansen til å si nei. Og det er akkurat det som skjer. Argumentet er at politikerne må stemme ja 17. april «for å få vite mer». Sannheten er selvsagt at Fred Olsen kan opplyse saken alt de bare vil – uten noe som helst vedtak fra Tingvoll kommunestyre. De kan bestille Multiconsult til å gjøre alle utredninger. Men det er det motsatte som skjer. Kommunestyret har nesten ikke fått noe informasjon, og dette er bevisst. Slik at de skal føle seg tvunget til å stemme ja «for å få vite mer.» Og det har heller ikke vært noen offentlig politisk debatt – før de skal stemme over det ordføreren har omtalt som den største politiske saken i Tingvoll noen sinne.
Til slutt vil jeg legge til at jeg også imot fordi energi er fagfeltet mitt, og vi er nødt til å få LITT langsiktige linjer og politisk styring i energipolitikken for å tette hullene der elektrisitet og energi renner ut til ingen nytte! Vi må tette disse hullene før vi i det hele tatt diskuterer å ta enda mer uberørt natur. Vi løser ikke klimakrisen, uten å samtidig løse naturkrisen.
Mandag kom det fram at “Hillwood” vil bygge datasenter i Surnadal, som skal bruke 2000+ GWh elektrisk kraft. Det er seks ganger mer enn en eventuell produksjon på Fløystadfjellet! Er det dette vi vil?
Fra artikkelen i TK:
De to arbeider med et prosjekt der en stor amerikansk aktør leter etter tomt for etablering av et datasenter i Skandinavia. De vil per i dag ikke røpe hvem de arbeider for, men sier at det ikke er Google.
– Dersom alle brikkene faller på plass, så har vi en interessent som kan kjøpe prosjektet.
Slik forsvinner den verdifulle krafta mellom fingrene på oss – det demonstrerer Surnadals-prosjektet med all tydelighet. Ny kraftproduksjon lekker ut til utenlandske investorer.
Vi må få lagt langsiktige linjer og en helhetlig plan i energipolitikken. Og vi må lage en helhetlig plan for natur- og arealbruken. Før vi i det hele tatt snakker om å ta nye store naturområder. Sånn det er nå blir hvert prosjekt vurdert for seg, uten en helhetlig vurdering av arealene. Hullene må tettes før vi taper enda mer natur – bit for bit for bit.
Fred Olsen Renewables har noen fantasifulle arealbruks-regnsestykker i salgs-presentasjonene for vindkraftanleggene de vil ha tillatelse til å bygge, her fra presentasjonen i Tingvoll:
Norge bruker 50 000 km2av sin natur til skogbruk. A bruke
1% av dette arealet til vind- og solenergiproduksjon sammen
med skogbruk vil gi 25-30 TWh ny strømproduksjon, men
denne arealbruken blir sett på som uakseptabel ofte
begrunnet med naturkrisen, selv om skogbruket allerede har
gitt betydelige inngrep og hatt sterk påvirkning på biologisk
mangfold i det aktuelle området.
Hvis de bare fikk bruke en liten prosent av dette skogsarealet, kunne de produsert aldri så mye strøm!
Problemet er bare at når Fred Olsen faktisk skal plassere turbinene, så havner de oppe på snaufjellet! Fordi det er mest vind der, og dermed mest penger – fordi inngrepsfri natur er alt for billig.
Her er turbinområdet som Fred Olsen foreslår, tegna inn med blått – oppe på snaufjellet:
Det blir ikke mye igjen av hele det store naturområdet som satelittbildet her dekker, med 250m høye turbiner og de store inngrepene det fører med seg. I tillegg kommer en enorm vei opp fra ei av bygdene, og kraftlinje. Også dette i stor grad gjennom urørt natur.
Fred Olsen må gjerne prøve å lage vindkraftanlegg i allerede beslaglagt natur – i planta granskog. Det er fullt mulig. Og det er i hvert fall mange hakk bedre enn å ta urørt natur, og late som inngrepene ikke blir store og bevisst misbruke begrepet naturrestaurering slik Fred Olsens menn gjør. Naturrestaurering er en siste utvei for tidligere tiders synder – ikke en unnskyldning for å ta enda mer urørt natur!
Fasiten for hvordan inngrepene blir i kupert terreng, har vi fra andre vindkraftutbygginger i Norge de senere åra. Slik er det, enten man vil forholde seg til realiteten – eller tro at det på magisk vis skal bli helt annerledes hos oss. Terrenget er kupert så det holder og turbinene er bare blitt enda større.
Hvis noen har sagt at Herresdalen ikke blir berørt, så er det selvsagt helt feil. Herresdalen, Gylfjellet, Fløystad og Vatn er grovt sett de områdene som blir hardest ødelagt av selve turbinene. Det er en grunn til at de “visualiseringene” til Fred Olsen er tatt mange kilometer unna turbinene. Samt at andre inngrep som vei og kraftlinje ikke er tatt med.
Det er om å gjort for Fred Olsen å holde tilbake informasjon, så folk ikke får med seg hvor ille det blir. Og for at politikerne skal stemme ja til oppstartsvedtak den 17. april “for å få vite mer.”
Man ser turbinene på Korslihaugen og Slettlibrona, på bildet fred Olsen har laga fra Nordmørshallen. Det er 7 km unna! Storhøttå inne i Herresdalen er ca 1 km unna de to turbinene. De nærmeste hyttene er 650m unna turbinene. Så ja, det blir veldig synlig. Her får en også sola bak turbinene, så da har man skyggekastproblematikken med en gang. Og støy selvsagt.
Den bygda man velger å legge vei opp fra, blir ekstra rammet på den måten selvsagt. Og hvis veien blir om torjulvågen, der det ikke er sterkt strømnett, må kraftlinja opp et annet sted. Hovedregelen er at det blir master og luftlinje. Linja må gå fra fjellet og ned til “Skarlina”, som er synlig på kartet under. Denne må oppgraderes fra dagens 66kV til 132kV helt til Aspøya ifølge netteier Mellom.
Under vises turbinplasseringer ifølge siste utkast fra Fred Olsen. De to turbinene innenfor rød sirkel er de jeg omtaler i teksten, og som er på bildet fra Nordmørshallen.
Fred Olsen sitt bilde fra Nordmørshallen, 7km unna turbinene på korslihaugen:
Første skisse fra Fred Olsen inneholdt vindkraftanlegg og et digert solkraftanlegg oppe i nedslagsfeltene til drikkevannene våre. Det har jeg skrevet litt om tidligere. En absurd tanke, som Fred Olsen nå sier skyldes et arbeidsuhell fra deres side.
Men ikke bare tegna de det sånn når de satt på kontoret, de sto fast ved det når advarslene kom fra alle hold. På dagen for folkemøtet kunne Fred Olsens representant fortelle at de hadde bedt Multiconsult lage et notat som kunne løse problemet for drikkevannet. Notatet kom, og konklusjonen der var at det kunne hende det gikk bra – fordi olje flyter på vann! Konklusjonen og dokumentet var ingen særlig imponert over, aller minst fagfolkene i Kristiansund Vannverk.
Dermed måtte Fred Olsen endre anlegget, slik at inngrep og utstyr bikker akkurat utenfor nedslagsfeltet. Men forurensningsfaren er naturligvis ikke borte for det.
Oljelekkasjen kommer ikke på en vindstille onsdag midt i arbeidstida med servicemann på plass, for å bruke Øystein Sunde sine ord. Lekkasje fra turbinhuset, 160m over bakken, vil spre olje med vinden, langt inn i nedslagsfelt og vannene. Det samme gjelder for partiklene som frigjøres når bladene slites.
Bildet under viser opprinnelig forslag i rød innramming, og nytt område i blå-skravert. Turbinantallet er redusert fra 17 til nå 12-15 og solcellearealet er redusert til 50%.
Både kraftproduksjonen og inntektene redusert, mens naturinngrepene er minst like store. Utgiftene er også minst like store, fordi vei og nett koster det samme enten det er 12 eller 200 turbiner som skal opp.
Folkemøtet som vi lokale og Motvind Norge arrangerte 23. november, ligger nå ute på youtube i 12 videoer i denne spillelisten.
Kristiansund kommune har kommet med en solid uttalelse om det notatet som Multiconsult har laget for på oppdrag av Fred Olsen Renewables. Kristiansund kommune, har i likhet med Tingvoll, hovedvannskilden sin innenfor vindkraft- og solkraft-området. Og ingen av kommunene har reservevannkilde. Les uttalelsen fra Kristiansund kommune her (PDF).
Fred Olsen vil ha vindkraft-turbiner i nedslagsfeltene til drikkevannskilden til Kristiansund og drikkevannskilden til indre Tingvoll. Alle disse turbinene kan heller ikke flyttes ut av nedslagsfeltene, for det er oppe på toppene vinden er. De er tegnet inn der av en grunn.
Heldigvis var ingen turbiner innafor nedslagsfeltet til Sagavatnet (blått) ved Guleslettene i 2022:
Olje- og glykollekasjer på Sørmarksfjellet før turbinene var 2 år gamle. Kystverket ber om svar etter flere oljelekkasjer i Roan og Sørmarkfjellet vindparker.
Mitt leserinnlegg 09.12.23 i Aura Avis (åpent uten abo.) om hvorfor det er en god ting å ha med seg Motvind Norge og andre organisasjoner og enkeltpersoner fra hele landet i motstanden mot vindkraft i inngrepsfri natur. Og om Fred Olsen sine holdninger til demokratiet og saklige innsynsbegjæringer.
Mitt leserinnlegg 08.11.23 i Aura Avis (åpent uten abo.), om første del av vinkraftsaken i Tingvoll.
Det er et stort udekket informasjonsbehov i saken om at Fred Olsen Renewables vil bygge vindkraft på Fløystadfjellet, Kamsvågfjellet og Grønlia. Kommunedirektøren i Tingvoll har bevisst holdt saken skjult for offentligheten, og gitt seg selv og Fred Olsen Renewables et forsprang på to måneder. Mens du og jeg, inkludert de fleste kommunestyrerepresentantene, fikk saken i fanget fredag 20. oktober 2023.
Dermed er det Fred Olsen Renewable sin særdeles subjektive presentasjon som når avisene, og folk, først. En ønskedrøm for utbygger selvfølgelig – de vet hvor viktig det er å få ballen til å rulle! Men en smule spesielt, og uredelig, at kommunedirektøren blåser igang kampen, når bare ene laget har fått kampdato og klokkeslett.
Her kommer jeg derfor til å poste informasjon om saken. I første rekke er det mine visualiseringer som viser størrelsen av anleggsområdet, turbinplasseringer, høyder og turbinstørrelser, osv. Basert på det jeg har funnet i presentasjonene som Fred Olsen Renewables har holdt for kommuneadministrasjon, utvalgte politikere og grunneiere, med flere.
Jeg adresserer noen visuelle triks Fred Olsen Renewables bruker i presentasjonene sine – slik at vi ikke skal se hvor enorme inngrep det er snakk om. I det siste av inngrepsfri natur i Tingvoll.
Kjetil Skjelstad Husby
Til mitt leserinnlegg som oppsummerer prosessen, strategi, størrelser på inngrepene og så videre.
Mitt leserinnlegg i Aura Avis (åpent) om hvorfor det er en god ting å ha med seg Motvind Norge og andre organisasjoner og enkeltpersoner fra hele landet i motstanden mot vindkraft i inngrepsfri natur. Og om Fred Olsen sine holdninger til demokratiet og saklige innsynsbegjæringer.
I konsesjonssøknaden for Lista Vindkraftverk, har Fred Olsen Renewables jammen klart å få med 40 dB-sonen som de “glemte” i eventyrfortellingen de har presentert for oss i Tingvoll. Fordi det er ubeleilig for fred olsen å vise oss denne sonen. Men de kan altså, når de må!
Bildet fra konsesjonssøknaden for Lista vindkraftverk ligger helt nederst på denne sida.
Følgende tekst og illustrasjoner av sivilarkitekt Bård S. Solem i Motvind Norge:
Forteller Fred Olsen sannheten?
La oss se på støy…
Støykartet som Bård S. Solem har utarbeidet, MED 40 dB-sone.
I sitt forstudie for hybridkraft (vind og sol) som Fred Olsen presenterte for grunneierne og kommunestyremøtet, viste de et støykart som angir utbredelsen av støysonene på 45, 50 og 55 dB(A)Lden.
De unnlater bevisst å tegne inn støysonen på 40 dB(A)Lden. Det er denne støysonen myndighetene i sine retningslinjer betrakter som uegnet for rekreasjon og friluftsliv.
Utbygger er pålagt å beregne og tegne denne støysonen i søknadsprosedyrene, men unnlater altså å tegne den inn i tidlig fase når de nå skal selger inn prosjektet for grunneiere og folkevalgte. Hvorfor ønsker de ikke å vise konsekvensene for rekreasjon og friluftsliv?
Hvis vi går videre og studerer støykartet de har beregnet, ser vi at støysonen for 45 dB(A)Lden strekker seg 700-1100 m ut fra turbinene. Det er i denne støysonen det ikke er tillatt med bolig- eller fritidsbebyggelse.
Naboene til anlegget – de som ligger i gul støysone – vil derfor få en heftelse på sin eiendom der det ikke tillates bolig- eller fritidsbebyggelse!
I en tidligere figur tegnet Fred Olsen opp eksklusjoner der avstand til bebyggelse pga. støy var tegnet med min. 800 m som er myndighetenes retningslinjer med minimum avstand fra bebyggelse til turbinene.
Men – hvis vi ser på de reelle støysonene ved andre utførte vindkraftverk – vil støysone 45 dB(A)Lden variere mellom 500 og 4200 m avhengig av kildestøy (turbintype), turbinhøyde topografi og vegetasjon. De typiske (gjennomsnittlige) støyavstandene for 45 dB(A)Lden ved Øyfjellet er 1200 m, Songkjølen 1100 m og Storheia 1900 m.
Tilsvarende støysoner for 40 dB(A)Lden er typisk 600-4200 m med et gjennomsnitt for Øyfjellet på 2900 m.
Hvorfor blir støysonen som Fred Olsen presenterer vesentlig mindre enn ved de andre utførte anleggene? Turbinene som planlegges i Tingvoll er jo tross alt større og høyere enn det som noen gang er montert i Norge!
Se også kartet som viser de typiske støysonene som med stor sannsynlighet vil opptre ved Fred Olsen sitt anlegget i Tingvoll. Der ser vi at støysonen 45 dB(A)Lden – der bolig og fritidsbebyggelse ikke er tillatt – kan strekke seg helt ned mot sjøen og bebyggelsen. Typisk støysone for 40 dB(A)Lden – den som er uegnet til rekreasjon og friluftsliv – strekker seg ned mot Torjulvågen, Storvatnet og vestover mot Høgfjellet.
Det må presiseres at støysonene vil variere kraftig i forhold til topografi og i realiteten bli både lengre og kortere ut fra turbinene enn det som er tegnet som gjennomsnitt.
I sin presentasjon i kommunestyremøtet 23. november opplyste fred Olsen at planarealet er på 5,5 km2 og arealet som blir berørt er kun 1% av dette. Hvis vi studerer arealkonsekvensene mht. støy ser at ca. 22 km2 ligger i støysone 45 dB(A)Lden og 62 km2 ligger i støysone 40 db(A)Lden. Anlegget vil derfor i stor grad påvirke et vesentlig større areal enn det Fred Olsen presenterer i tidlig fase for grunneiere og folkevalgte!
Studer kartene. Se hvilke støysoner som utbyggerne legger til grunn ved 17 andre anlegg i Norge. Og se hvor lite areal som Fred Olsen viser i sin presentasjon.
Kan vi stole på opplysningene til Fred Olsen?
De kan når de må:
Her er støykartet fra konsesjonssøknaden for Lista Vindkraftverk. NB, det står Norsk Miljø Energi Sør AS på søknaden, som er fra mai 2005, men dette utviklingsselskapet ble kjøpt opp av Fred Olsen Renewables i mai året før.
Her går de helt ned til 30 dB. De kan, når de må. Men før de må, er strategien å skjule ulempene og ødeleggelsene for oss i Tingvoll, og overdrive kraftproduksjonen og inntektene.
205m totalhøyde (det blir utenfor bildet, fordi jeg ikke fikk med nok himmel til å få plass til hele turbinen da jeg tok bildene). Med 247m totalhøyde må man legge på enda en kirkehøyde!
Bildene med turbiner er utarbeidet av sivilarkitekt Bård S. Solem, i Motvind Norge:
Bildet viser samme areal vindkraftanlegg, hvis det ble lagt på Freikollen i Kristiansund kommune.
Fred Olsen Renewables bruker turbinen i midten når de beregner de angivelige inntektene til kommunen – fordi større turbin betyr mer inntekter. Og den til venstre når de tegner de inn i fotoene – fordi da ser inngrepet mindre ut. Kun på ett bilde har de brukt den store turbinen.
på idretts- og skytterhuset Leite, Straumsnesvegen 353, 6670 Øydegard
Folkemøte om vindkraftplaner og solkraftplaner i inngrepsfri natur i Tingvoll
Klokka 18 (til ca kl 21)
Mitt bilde fra Google Earth, viser plassering av de 17 turbinene, slik Fred O. R. har foreslått i sine presentasjoner. Solkraftanlegg, veier, osv er ikke med. Legg merke til de to drikkevannskildene som har nedslagsfelt i kraftverksområdet.
Fotoene, som skal vise turbinene i terrenget, er tatt 3,8km, 5km og 6km unna nærmeste turbin i Fred Olsen Renewables sine presentasjoner. For at de skal se små ut.
Bildet viser samme areal vindkraftanlegg, hvis det ble lagt på Kjerkeberget eller Norskå/Nebbå ved skihytta i Tingvoll.
